Månedens frivillig
Månedens frivillig

Vi har lyst å vise frem alt det flotte arbeidet som skjer i kirken vår. Fremover vil vi månedlig fremheve en person som har en frivillig oppgave i menigheten.

Vi har lyst å vise frem alt det flotte arbeidet som skjer i kirken vår. Fremover vil vi månedlig fremheve en person som har en frivillig oppgave i menigheten.

Først ut er Signe Figved Godeset, som nylig fikk kongens fortjenestemedalje. Hun fikk utmerkelsen for sitt virke som lærer i 43-år, og sitt engasjement i bydelen. Utenom kirken, har hun også vært en aktiv bidragsyter på Frivillighetsentralen og i Hinna og Jåtten historielag. 

Nå for tiden er Signe aktivt med i Bokkafen, Formidagstreffet, Julemessen, Loppemarkedet og Misjonsutvalget. 

Under motakelsen så sa du noe om at du ønsker å videreføre gode verdier. Kan du utdype det? 

Jeg tenker ofte på mor og far, i glede og takknemlighet, for de verdiene de formidlet og også levde, som jeg forsatt kan lene meg til langs livsveien. Disse verdiene har gitt meg noe holdbart og varig og gitt meg trygghet og tilhørighet.

Alle mennesker er på leting etter mening og et godt liv, mer eller mindre bevisst. For  å oppnå det, må en gjøre gode valg, tenke over konsekvensene av valgene en gjør, være ansvarlige, leve empatisk, ja, ta hensyn til andre, tenke kritisk og vise selvkontroll. Kvaliteten ligger i de mellommenneskelige forholdene, og for det meste akkurat der. Det er der det gode i livet kan realiseres. I løpet av dagen er det mange valg å ta, og det å ikke velge er også å velge.

Så er det bare sånn: Gode verdier må følges av vilje til å sette disse ut i livet. Ikke alltid lett. Det som er godt, krever innsats og utholdenhet. Ugresset vokser av seg selv.

Jeg må innrømme at media ofte gjør meg mismodig i så måte. Ordene tomhet og meningsunderskudd roper mot meg. Tilbudene og svarene er så uhyre tynne og lettvinte! Hva er det egentlig å kjempe for og holde fast ved?

Hva opplever du som meningsfullt å gjøre her i kirken?

Ingen kan gjøre alt. Alle kan gjøre noe, stod det i klasserommet. Vi trenger et fellesskap for å oppleve trygghet, at noen venter oss og behovet for å kunne bruke evner og anlegg. I Gausel kirke blir vi sett, og det er noe å bidra med for oss alle. Det er ved å gi at en får. Det er mye sannhet i de enkle ordene vi skrev i minnebøkene da vi eldre var små: - Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad.

Jeg hadde mange flotte opplevelser da jeg intervjuet eldre i bydelen og delte ut blomst til jubilanter, for å nevne noe. Det ga meg ikke bare ny viten og visdom, men også gode vennskap. Så fikk jeg ofte lokalhistorie og fortellinger om familie og slekt i tillegg. Det var på alle måter berikende. I går sang jeg vårsanger sammen med eldre på Frue Gamlehjem. For en herlig gjeng! Til å bli glad av!

I dag, 19.04, skriver Arne Berggren, i Vårt Land, noe om at vi har en plikt til å dele det vi har lært. Klare svar i kirkerommet. Ja, det er det vel mye sant i! Vi er nok ofte litt for beskjedne. Vi har jo det beste budskapet. Så derfor:

I Jesus har jeg funnet en sikker grunn å bygge livet mitt på. Her står jeg trygt. Denne grunnen er nemlig ikke avhengig av mine følelser og prestasjoner. I menigheten får jeg dele gleden over Kristi seier påskedagsmorgen. Å være sammen om dette, det eneste holdbare, gir styrke og håp: Hans løfte om å være hos meg, hos oss, alltid, står fast.

Menighetsfellesskapet gir meg trygghet og tilhørighet. Som nevnt, noen ser meg og venter meg. Det behovet har vi alle.

Vi vil som menighet takke for innsatsen. 

Har du tips til hvem månedens frivillig bør være fremover?
Ta kontakt med informasjonsansvarlig Erik Gjerdahl, eg789@kirken.no.

Erik har en tanke om at både synlige, og mindre synlige oppgaver skal fremheves for å synligjøre mangfoldet av det flotte arbeidet som gjøres i kirken vår.




Del denne artikkel på e-post