Pulsslaget...


SELVFØLGELIG VIL JEG LEVE!

 

Jeg satt på kontoret og drømte meg litt bort, da øynene falt på en bokrygg som vakte interessen min: «Selvfølgelig vil jeg leve». Er nå det så selvfølgelig, tenker jeg. I min tid som prest har jeg selvfølgelig ikke unngått å møte mange som det ikke var så opplagt for. Og jeg har møtt mange som lever med sorgen og fortvilelsen over at noen nær dem rett og slett ikke orket å leve mer. På den annen side; alle har vi noe eller noen som det er verdt for oss å leve for. Ingen av oss er ubetydelige i sammenhengen vi står i.

Jeg liker godt å prøve å tenke som Paulus (Filipperne 1,20-26):

«Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø.

Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve. Og fordi jeg er trygg på dette, vet jeg at jeg skal bli i live, ja, bli hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen. Da skal dere få rikelig grunn til å være glade og stolte i Kristus Jesus for min skyld, når jeg kommer til dere igjen.»

Forunderlig hvordan disse ordene var «dagens Bibelord», og dukket opp akkurat da jeg slo øynene på bokryggen: «Selvfølgelig vil jeg leve»!

Gud, vær oss nådig og velsing oss!

La ditt ansikt lyse hos oss,

så din vei blir kjent på jorden,

din frelse blant alle folkeslag. (Sal 67)

Guds fred og alt godt!

Sokneprest Øyvind Tjelle

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Salme 107,1-9

Den omdiskuterte og kontroversielle amerikanske presten, Norman Vincent Peale (1898-1993), som er mest kjent for sitt arbeid med «positiv tenking», og sitt kjennskap til presidentene Nixon og Trump, skrev en gang:

Uansett hvor håpløs
en situasjon ser ut til å være
eller faktisk er,
løft blikket
og se mulighetene.
Se dem alltid
for de finnes alltid.

Positiv tenking har mye for seg, men det oppleves slett ikke alltid sant, at for eksempel mulighetene alltid finnes. Midt inne i en svingete, mørk og lang tunell får vi jo ikke øyet på lyset i åpningen. Likevel har vi gjort oss erfaringer. Hvis vi beveger oss fremover vet vi at mørket i tunellen går over til lys i enden. Slike erfaringer med Gud, er det det refereres til i Salmenes bok:

Pris Herren, for han er god,
evig varer hans miskunn.

Dette skal Herrens forløste si,
de som han løste ut av nøden,
de som han samlet fra landene,
fra øst og vest, fra nord og fra havet.
Noen fór vill i ørken og ødemark,
de fant ikke veien til en by der de kunne bo.
De sultet og tørstet,
kreftene tok slutt.
Da ropte de til Herren i sin nød,
og han fridde dem ut av trengslene.
Han førte dem på rett vei
så de kom til en by der de kunne bo.
De skal prise Herren for hans miskunn,
for hans undergjerninger mot mennesket.
Han lot den tørste drikke,
han mettet den sultne med gode gaver.

Salme 107,1-9 

Må nåden fra vår Herre Jesus Kristus
beskytte oss fra å ødelegge hverandres liv;
og må Guds kjærlighet fylle vårt liv med den fred
som strekker ut en hånd til andre i sann forsoning og sant vennskap.
(Velsignelse fra Hong Kong)

Guds fred og alt godt!

Sokneprest Øyvind Tjelle

 

Tilbake